Time comes...

...or flyes away, depending on how you see it. Anyways, it is now only 8 days untill we start off our travel to the other side;) Australia closing in:D

Og siden jeg var så godt i gang...

This is kinda nuts...

Take a look;)

http://ps22chorus.blogspot.com/

Dette er bloggen til et barnekor som synger imponerende bra;)

So here's the thing...

The last few months I've been working with the social services, having a lot of nice colleagues, doing what I can to make the everyday easier for those in need of help. It has been a nice few months, but right now I find myself without a job, without a stabil place to live and somehow I guess you could relate it to many of my former clients. Of course you have to subtract the fact that I do this voluntarily, but as I said: I guess you can somehow relate it...
Anyways, why I write this note, is because I'm fortunate enough to have options. Not just a few, but a whole lot of options! I can basically do anything I want if I put my mind to it and I can trace that back to the fact that I was born into a good family. They gave me those options by raising me in a good way, helping me with all the stuff I needed help with, and showing me what was important in life. But how come I was so lucky and not everyone else? Shouldn't everyone have the privilege of choosing their own way of life, their line of education and work, their mate, what to eat? I believe so, but so much for wishful thinking...cause this world sucks, when it comes down to it! People starve, people sleep outside because they have to, people are forcefully married, people can't choose what to east because it might only be a handfull of rice for them that day. This world is not as it should be!!!

So what, you can say: It's the only one we've got! Sure enough, but that doesn't have to mean it is the only way it can be...
I have read about a way of living that includes giving people options, showing them love and acceptance unconditionally and making sure nobody has to starve. It is even how this world was intended to be. I tell you, I'd love to see this world be like that again. Check out the 4 gospels, maybe you'll start longing and striving for a better world too.

The world is not as i should be...

Heard it before? So have I. But there is no arguing with the statement. People treat eachother as if they have no love in their hearts. As if there were no such things as compassion and altruism. How did it come to this? More important: What can you do with it?

Tomhet, men likevel tilfredshet...

Noen dager føles det litt tomt, kanskje mest de dagene som bare flyr forbi uten at du føler du har gjort noe fornuftig...

Så er den likevel der, den følelsen av at det er noe som gir dagen verdi. Dagen er ikke helt tom for mening, det mangler kanskje bare litt oppmerksomhet fra din side?

Kanskje var du litt for trøtt til å legge merke til alle de gode tingene som skjedde i dag. Kanskje var du litt for fokusert på den mindre gode delen av dagen?

I det store og det hele glemte du kanskje bare å leve i øyeblikket, å sette pris på de små tingene akkurat der og da. Eller kanskje ble det så mange øyeblikk å holde styr på at du mistet oversikten...

Tomheten kan fort komme sigende når fokuset på øyeblikkene svinner hen. Men kanskje er det nødvendig å føle tomhet iblant? Kanskje setter du da desto mer pris på øyeblikkene, eller føler du må tenke litt på hvorvidt det egentlig var tomhet?

Når jeg ser tilbake på denne dagen, ser jeg at selv om den har gått i ett, jeg har vært trøtt og fungert litt på autopilot, så har den vært stappfull av gode øyeblikk, for se på denne oppsummeringen:

Jeg tok en varm dusj, gav Vårin en klem og et kyss på kinnet der hun lå og halvsov, hun smilte. Jeg gikk ut i den friske høstlufta og trakk et dypt pust, sola skinte så smått gjennom skyene. Jeg satt på t-banen og roet sinnet med god musikk. Jeg gikk en tur fra hellerud til godlia i finværet i Guds nærhet og frydet meg over å leve. Jeg kom på jobb og på morgenmøte hvor vi spiste av godispremien fra fotballturneringen i går. Kollegene er utrolig koselige folk. Tina har et smil som du bare blir glad av. Massasjestolen er en lifesaver. De daglige 2 koppene kakao nytes på eget kontor. Følelsen av at det er fredag ettermiddag og snart sabbat er deilig og kom snikende når jeg gikk til t-banen etter jobb. Jeg hadde en koselig samtale på banen med en koselig kollega. Jeg gikk i min egen lille musikkverden og handlet mat til helga. Jeg kom hjem til egen leilighet og satt meg ned i en god stol. Jeg skal straks lage god mat og ha en deilig rolig kveld før helga setter ionn for alvor. Jeg føler fred i sinn og sjel og er egentlig veldig tilfreds, selv om dagen egentlig føles som om den har gått i ett og på autopilot.

Tomhet, men likevel tilfredshet...

Noen ganger er'e ålreight...

Denne sommeren har gått i ett, fra ende til annen. To og en halv uke i Etiopia, en uke på sommerstevne og halvannen uke på speidercamporee. Tilsammen over en måned uten komfortabel seng, med bag/koffert som klesskap, med lite søvn, og med høyst variabel matstandard. Man kunne lett forestille seg at en slik sommer ville fortone seg som slitsom, likevel er det trolig den beste sommeren jeg har hatt!
Nye mennesker, fantastiske mennesker! Steder jeg ikke har vært før, ting jeg ikke har gjort før mm.
Still I wonder...what has it done with me, have I changed for the better? Have I learned from all this? I hope I have...

og med ett...

...såvar jeg ferdigutdannet;P muntlig eksamen overstått og fiks ferdig sosionom!!!

Om ikke så lenge...

Det går mot slutten! Men det gjør det jo for oss alle, kan du si. Men jeg mener ikke den slutten, jeg mener slutten på skolen!! For om knappe to uker står jeg forhåpentligvis ferdig utdannet etter bestått eksamen...

Noen vil påstå at det er nå livet virkelig begynner, med jobb, hus, bil, barn osv.
Men det synes noe virkelighetsfjernt å påstå noe slikt. For livet har mange sider, livet har mange variasjoner, og om livet ikke virkelig begynner før du har fått deg jobb og hus og bil og barn og jeg vet ikke hva, så har jeg på en måte vært død inntil nå. Det er en tanke jeg ikke er komfortabel med, for jeg har tatt altfor mange viktige avgjørelser allerede, som har vært bestemmende faktorer for hvor jeg er i dag. Jeg har også opplevd altfor mye som i mine øyne er en stor del av hva livet handler om.

Men hva vet vel jeg? Jeg har jo ikke levd det virkelige livet ennå!?
Hva så men dem som aldri bor et fast sted, de som lever på sosialhjelp fra de er tenåringer, de som venter til de er 30 med å tenke på kone/mann og barn eller kanskje aldri får dette. Lever ikke de et virkelig liv?

Jeg tror jeg vil våge å påstå at de gjør det, at jeg gjør det og har gjort det hele livet! For livet har mange faser, men det er like virkelig i alle disse fasene. Uansett hvilke valg du tar, hvor du havner og hvem du møter, så har du et virkelig liv. Det er imidlertid opp til hver enkelt å gjøre det beste ut av det man har. Gjør du det?

Midt på natta...

So if you are wondering, 2:48
But I am still not in bed, even though I really should be. So this is just a thought to all of you: Dare to be amazed...

I mean, there are so many things on this planet or outside this planet that are amazing. And they deserve to be admired, wondered about and studied. The cell, what an amazing creation. Something that little is so complex and could not do its function if it was just a tiny bit different. The sun, it burns and burns, making it possible for us to be alive at all, but if we were just a little bit closer to it, we would not be alive. The wind, where does it come from? We know it's there, but we can't see it. The animals, so many incredible creatures. The universe, so big, maybe never-ending!

How did all of this come to be? Did it evolve from nothing? Was it created by a higher being? If evolved, what is the point of it all? Is there a purpose with anything? If we evolved, why did moral come to be?
If created, who created? Why? At least moral would be explainable.

I think about the perfect(or the once perfect)order in the nature and universe - just the slightest difference, an we would not be! nothing would. It is so perfectly timed, structured, put together that it seems handmade to the smallest detail. We would not believe that a watch happened by accident? No, it is a handcraft. Neither would we believe a computer happened by a coincidence? No, it is created by someone. As are other machines, houses, carpets. So thinking about the brain we have, what an amazing computer, better than any other ever made! Perfectly tuned (normally) made to control our bodies senses, organs, everything! How could this not be created somehow, when all these other things are? It makes no sense that it happened by accident?? But if it was created, then who created it? Many religions, many "gods", which is it? At lest this I know for sure: Whomever it is, I am amazed!!!

The hospital window

Blogging...

So lately I haven't really thought much about blogging. Mostly because my mind has been busy thinking about my bachelor assignment, but also I just haven't really had so much to blog about. Well, maybe thats no true, I always have, because it can be whatever! But still, maybe not enough.

I spent easter on the west coast of Norway. First I was in Bergen for my grandmothers funeral, imagine that: 97 years old... And from there I went to Geiranger, a beautiful place at the innermost end of a fjord. And walking around there, with so much silence (except from the noise of the waterfall) gave a few moments of peace. And of course this makes some thought come up...

So life lies ahead of me, life lies behind me, and life is right now, which do I chose to live?

I can live the life that is behind me, that is re-living it in my head, dwelling on all my past experiences, letting them stop me from living another life, binding me an keeping me stuck in the past. Though memories are not a bad thing, they can be if that is all you think of..

I can also chose to live in the future, wondering about what might be, planning ahead so much that I keep myself from living life as a free individual, and instead becoming a slave to my planned future.

But most of all I can chose to live now, the life that is, whatever it contains. Memories are good, in portions. So is planning ahead, as long as you don't plan it all (at least so I feel). But dare to live life now and make the most of it, so that the memories you have later will be good ones, and the future you lay the foundation for now, becomes the best it can be...Good luck;)

Zipper...

Just a thought:

How cool would it be if the zipper was suddenly pulled down, and the perfect world was revealed behind the shitty world we live in nowadays? The colors were so much brighter and more alive than what we're used to, and the animals were not hostile or creepy. The sun did not burn you, the wasp did not sting, and people did not harm each other. How cool would that be!!??

Nytt innlegg...gammelt innlegg

http://mrthorbear.blogspot.com/2009/03/stopp-opp.html

Valg...trær...livskraft?

Jeg sitter og ser ut av vinduet. Ser prydbusken til naboen som er nedtynget av våt snø glidd ned fra taket. Det er en forunderlig ting at jeg velger å se på akkurat det, når jeg egentlig kunne gjort så mye annet. Hva om jeg heller valgte å pakke bagen og sette meg på første fly til Brasil? Eller hva om jeg hadde gjort noe så enkelt som å gjøre det jeg burde, nemlig å jobbe med bacheloroppgaven min? Men nei, jeg sitter og skriver om treet jeg kikker på nå med jevne mellomrom. Nedtynget av snø som det ikke kunne hjelpe for at havnet der. Hvor urettferdig er ikke det?

Jeg har sett mange trær slik gjennom årenes løp, noen så nedtynget at de knekker helt sammen. Andre står fortsatt rette og ranke med bare litt snø på greinene. De virker nesten immune noen av dem, mot vekten av snøen. Men så kan det skje at det kommer et uventet uvær som rokker selv ved de sterkeste av trær. Hvor uforutsigbart alt er? Eller kanskje for noen veldig forutsigbart? Noen trær står jo dag ut og år inn stille i ørkensanden, vel vitende om at vann er en knapphet som kun finnes langt nede i jorda, og det kommer til å være sånn i lang tid ennå. De har kun en liten kilde til liv, men de holder det gående likevel. Et lite lys i mørket av susende vind og sandstormer.

Kanskje det som er mest forunderlig er likevel de trærne som er helt nedtynget av snøen, men som reiser seg igjen om våren. De er helt nede, men reiser seg igjen...

Livskraft....underlig ting, forstår det ikke, men har det i meg. Blir jeg stående? Ville jeg reist meg? Ville jeg holdt ut i stormen?

Validation...

Friendship...

Friendship is like standing on wet cement. The longer you stay, the harder it's to leave, and you can never go without leaving your footprints behind.

Last lap...

So now I'm hopefully just half a year away from finishing my education...It's both exciting, scary, and sad, cause I don't know anything but the fact that I won't be going back to school and my class next fall:( Other than that, I'm wondering what will be my first job, or before that, If I will actually pass my exam? And further on I can't wait to go to New Zealand in less than a year!!!!

Anyways, happy new year to all!! Lots of people have like new year resolutions, an I guess I do too, but it is always train more, eat less sugar stuff, use more time with God, and I dont need a new year to start doing so? So the moral must be; dont wait;)
So I hope you've had a nice holiday, and that you are ready to take on the new years challenges:)
I know I am, and if you are ever in need of a good chat; give me a call;)