Time comes...

Av og til kan det føles som om livet raser av sted, uten at du kan stoppe det. På en måte er det jo sant; Vi er i grunn ganske bundet av tiden, da vi blir født, lever og dør. Vi vet ikke hvor lenge vi lever, eller hva livet kommer til å bære med seg for vår del. Gandalf ville kommentert at "All you can do is to decide what to do with the time that is given to you". Og det er jo i grunn sant, for det er det vi kan kontrollere. Hva bruker vi tiden vi har til? Et evig race etter penger og berømmelse? Gjøre godt mot mennesker og andre skapninger? Utvikle oss selv? Bryte oss selv og andre ned? Lære? Glemme? Nyte livet? Gremmes over gamle tabber og dårlige valg? Jeg lever i den tro at muligheter kommer hver dag. Muligheter til å oppdage noe nytt, til å lære mer om det å leve. Muligheter til å bli bedre kjent med andre mennesker, å dele gode og vonde opplevelser, fordi det er godt å dele ting med andre. Muligheter til å bli overrasket, til å bli slått av undring over ting du ikke helt klarer å fatte. Muligheter til å endre på ting, til å ikke gi opp selv om ting er vanskelig. Muligheter til å finne glede i små ting, om de store gir deg sorg. Muligheter til å støtte andre og å bli støttet. Muligheter til å leve her og nå, komme hva enn som kommer, fordi livet er uforutsigbart, spennede, vondt, godt, velsmakende, bittert, kaldt, kokende, ufattelig og tidvis frustrerende. Men mest av alt er livet en realitet som vi må forholde oss til. Spørsmålet er da; hva gjør du med tiden som kommer...