Time comes...

Av og til kan det føles som om livet raser av sted, uten at du kan stoppe det. På en måte er det jo sant; Vi er i grunn ganske bundet av tiden, da vi blir født, lever og dør. Vi vet ikke hvor lenge vi lever, eller hva livet kommer til å bære med seg for vår del. Gandalf ville kommentert at "All you can do is to decide what to do with the time that is given to you". Og det er jo i grunn sant, for det er det vi kan kontrollere. Hva bruker vi tiden vi har til? Et evig race etter penger og berømmelse? Gjøre godt mot mennesker og andre skapninger? Utvikle oss selv? Bryte oss selv og andre ned? Lære? Glemme? Nyte livet? Gremmes over gamle tabber og dårlige valg? Jeg lever i den tro at muligheter kommer hver dag. Muligheter til å oppdage noe nytt, til å lære mer om det å leve. Muligheter til å bli bedre kjent med andre mennesker, å dele gode og vonde opplevelser, fordi det er godt å dele ting med andre. Muligheter til å bli overrasket, til å bli slått av undring over ting du ikke helt klarer å fatte. Muligheter til å endre på ting, til å ikke gi opp selv om ting er vanskelig. Muligheter til å finne glede i små ting, om de store gir deg sorg. Muligheter til å støtte andre og å bli støttet. Muligheter til å leve her og nå, komme hva enn som kommer, fordi livet er uforutsigbart, spennede, vondt, godt, velsmakende, bittert, kaldt, kokende, ufattelig og tidvis frustrerende. Men mest av alt er livet en realitet som vi må forholde oss til. Spørsmålet er da; hva gjør du med tiden som kommer...

Happy new year;)

Står verda til påske? Time vill sjåvv!
Det er uansett et nytt år med nye muligheter, hvor enn klisje det høres ut. Er det ikke rart hvordan vi ofte tenker; Til neste år, neste uke, i morgen, når vi egentlig kunne gjort det i dag, begynt endringen i dag, brukt tida vår bedre i dag, sendt noen den meldingen i dag eller vært god mot noen i dag. " I morgo skal eg begynne eit nytt og betre liv...trur eg!" Nyttårsfortsetter har adri hatt noen interesse for meg. Det innebærer jo at man må vente til over nyttår for å begynne med hva enn man vil endre på. Om du har et ønske og en intensjon om å gjøre noe annerledes, kan du ikke da bare begynne med en gang? Hvorfor må vi utsette det?

Ta for eksempel jula. Før jul proppes vi fulle av alt som har med fettrik og tidvis veldig usunn (men du, så velsmakende) mat og hvordan vi skal forberede den best mulig.

Etter jul og mot nyttår får vi høre om hvordan du kan bli kvitt de kiloene du la på deg i jula. Intet nytt under solen. Så hvorfor er det sånn? Hvorfor er jula alltid forbundet med fråtsing, overflod og et mas uten like for å finne gaver til alle og enhver? Hva oppnår vi med alt dette? Gir det en lykkefølelse? Gir det varig glede? Gjør det andre glade? Vitner det om kjærlighet til andre?

En sier ofte at "den største glede du kan ha, er å gjøre andre glad". Jeg er hjertens enig, men spørsmålet vi alle kan stille oss selv, er hvorvidt måten vi forsøker å gjøre dette på er den beste. Det kan godt hende at vi alle har gode måter å vise kjærlighet på og glede andre. Det kan imidlertid også hende at vi feiler ganske ofte, idet vi lar egoismen i oss ta overhånd. Du kan umulig nekte for at det ikke har hendt deg også. Vi har alle sagt dumme ting til andre mennesker, både kjente og ukjente. Men er ikke egentlig de uvennlige ordene unødvendige? Er det ikke mulig å vise kjærlighet mot andre, selv om de ikke viser det tilbake? Er det ikke mulig å møte ondskap med godhet? Jeg tror det er mulig. Jeg så det skje i etterkant av 22. juli, og jeg ser det skje hver dag. Jeg ser også ondskap hver dag. Det er en stor overvekt av ondskap vi får presentert i nyhetene. Det er sjelden nyhetene har en overvekt av positive hendelser. Men om du og jeg prøver i våre liv å spre godhet til de vi møter, selv om vi blir møtt med uvennlighet, er jeg overbevist om at det vil utgjøre en forskjell. I dare you;)