Life on the other side...

Av en eller annen grunn, er blogging for mange noe som skjer i skippertak. Man blir en gang i mellom minnet om at - oi! Jeg har ikke blogget på en halv evighet. Grunnene til det er ofte mange, men i all hovedsak har man gjerne bedre ting å gjøre enn å dele ting på internett med hvermannsen. Men i ny og ned finner man det alså for godt å gjøre nettopp det. Bergen er tilsynelatende ikke for alle, men hvis man blir en tolerant bekjent av regnet, er det en særdeles koselig stad å tilbringe tid i. Menneskene er stort sett også over gjennomsnittet omgjengeligeog hyggelige, og i Bergen legger ingen merke til at de andre også er litt breiale og utadvendte. Så om du ikke har vært i byen på en stund, eller ikke har hatt gleden av å oppleve den på nært hold, synes jeg du bør dra fingen helt ut, og komme deg en tur over til den andre siden. For selv om du kan tenke at alt skjer på østlandet, er det en verden her som du ikke visste du gikk glipp av. Været er oppskrytt(eller nedskrytt, alt ettersom) menneskene er hyggleligere enn du skulle trodd, og turen over fjellet er verdt det bare i seg selv. For du kommer deg ut av den daglige rutinen og møter en verden som ønsker deg velkommen med en varm våt klem. Kom og vask deg;)

Time comes...

Av og til kan det føles som om livet raser av sted, uten at du kan stoppe det. På en måte er det jo sant; Vi er i grunn ganske bundet av tiden, da vi blir født, lever og dør. Vi vet ikke hvor lenge vi lever, eller hva livet kommer til å bære med seg for vår del. Gandalf ville kommentert at "All you can do is to decide what to do with the time that is given to you". Og det er jo i grunn sant, for det er det vi kan kontrollere. Hva bruker vi tiden vi har til? Et evig race etter penger og berømmelse? Gjøre godt mot mennesker og andre skapninger? Utvikle oss selv? Bryte oss selv og andre ned? Lære? Glemme? Nyte livet? Gremmes over gamle tabber og dårlige valg? Jeg lever i den tro at muligheter kommer hver dag. Muligheter til å oppdage noe nytt, til å lære mer om det å leve. Muligheter til å bli bedre kjent med andre mennesker, å dele gode og vonde opplevelser, fordi det er godt å dele ting med andre. Muligheter til å bli overrasket, til å bli slått av undring over ting du ikke helt klarer å fatte. Muligheter til å endre på ting, til å ikke gi opp selv om ting er vanskelig. Muligheter til å finne glede i små ting, om de store gir deg sorg. Muligheter til å støtte andre og å bli støttet. Muligheter til å leve her og nå, komme hva enn som kommer, fordi livet er uforutsigbart, spennede, vondt, godt, velsmakende, bittert, kaldt, kokende, ufattelig og tidvis frustrerende. Men mest av alt er livet en realitet som vi må forholde oss til. Spørsmålet er da; hva gjør du med tiden som kommer...

Happy new year;)

Står verda til påske? Time vill sjåvv!
Det er uansett et nytt år med nye muligheter, hvor enn klisje det høres ut. Er det ikke rart hvordan vi ofte tenker; Til neste år, neste uke, i morgen, når vi egentlig kunne gjort det i dag, begynt endringen i dag, brukt tida vår bedre i dag, sendt noen den meldingen i dag eller vært god mot noen i dag. " I morgo skal eg begynne eit nytt og betre liv...trur eg!" Nyttårsfortsetter har adri hatt noen interesse for meg. Det innebærer jo at man må vente til over nyttår for å begynne med hva enn man vil endre på. Om du har et ønske og en intensjon om å gjøre noe annerledes, kan du ikke da bare begynne med en gang? Hvorfor må vi utsette det?

Ta for eksempel jula. Før jul proppes vi fulle av alt som har med fettrik og tidvis veldig usunn (men du, så velsmakende) mat og hvordan vi skal forberede den best mulig.

Etter jul og mot nyttår får vi høre om hvordan du kan bli kvitt de kiloene du la på deg i jula. Intet nytt under solen. Så hvorfor er det sånn? Hvorfor er jula alltid forbundet med fråtsing, overflod og et mas uten like for å finne gaver til alle og enhver? Hva oppnår vi med alt dette? Gir det en lykkefølelse? Gir det varig glede? Gjør det andre glade? Vitner det om kjærlighet til andre?

En sier ofte at "den største glede du kan ha, er å gjøre andre glad". Jeg er hjertens enig, men spørsmålet vi alle kan stille oss selv, er hvorvidt måten vi forsøker å gjøre dette på er den beste. Det kan godt hende at vi alle har gode måter å vise kjærlighet på og glede andre. Det kan imidlertid også hende at vi feiler ganske ofte, idet vi lar egoismen i oss ta overhånd. Du kan umulig nekte for at det ikke har hendt deg også. Vi har alle sagt dumme ting til andre mennesker, både kjente og ukjente. Men er ikke egentlig de uvennlige ordene unødvendige? Er det ikke mulig å vise kjærlighet mot andre, selv om de ikke viser det tilbake? Er det ikke mulig å møte ondskap med godhet? Jeg tror det er mulig. Jeg så det skje i etterkant av 22. juli, og jeg ser det skje hver dag. Jeg ser også ondskap hver dag. Det er en stor overvekt av ondskap vi får presentert i nyhetene. Det er sjelden nyhetene har en overvekt av positive hendelser. Men om du og jeg prøver i våre liv å spre godhet til de vi møter, selv om vi blir møtt med uvennlighet, er jeg overbevist om at det vil utgjøre en forskjell. I dare you;)

Høst, regn og alt annet...

Så vi er nådd midten av september; bladene er så smått litt gule, regnet faller jevnt med enkelte oppholdsperioder og Thorbjørn er i gang med ny jobb i ny by...

Det er mange tanker som spinner rundt i disse tider i dette hodet, om hvor lenge jeg kommer til å føle meg ny og uerfaren på jobb, hva jeg skal prioritere av alle tingene jeg kan finne på å fylle fritida med...

Når alt kommer til alt, er det jo i grunn luksusproblemer? Jeg har jobb, mat, penger, kone, venner, familie... Jeg har ingen verdens ting å klage på, sett i forhold til det store flertall her i verden!! Til tross for dette, er skaperen av universet interessert i hva jeg foretar meg, hvordan jeg har det, hva jeg frustrerer meg over, hva jeg gleder meg over, og best av alt - Han elsker meg!!
En av t-skjortene mine sier egentlig alt..: Privileged...

Changes,,,

Så flytter vi da til Bergen. Regnbyen. Fløyen. Bryggen. Bergensere. Nye omgivelser og nye mennesker. Spennende, men også litt rart og uvant. Siste sted vi bodde, var det stort sett sol og varmt, mens det nå stort sett vil være vått og delvis kaldt. Er spent på hva slags jobb jeg klarer å finne meg, hvilke nye mennesker jeg treffer på og hva tiden i Bergen bringer med seg av opplevelser: sorger, gleder, overraskelser...

Alt i alt er det vel bare sant at livet ofte er som du tar det. Så får vi se hvordan det går;)

Smil og vær glad....?

Dager er aldri like. Det kan synes som om de går i ett, men det er alltid noe ved en spesifikk dag som er annerledes fra de andre.

La oss si du i all hovedsak står opp, dusjer, spiser frokost, drar til skolen/jobben, sitter på forelesning/jobber, spiser lunsj, jobber litt mer/seminargruppe, reiser hjem, spiser middag, gjør fritidsaktiviteter, spiser kvelds, sover.

Hvis du tar en kikk på hvert element av denne oppsummeringen, er jeg 100% sikker på at du finner ganske mye som er ulikt fra en dag til en annen. Folkene du møter, været, lydene, humøret ditt, problemene/utfordringene, opplevelsene, gledene, det er aldri helt likt.

Jeg tror poenget mitt er at vi ofte glemmer de små tingene. Utfordringen min er derfor å sette tris på de små tingene som vi normalt ikke tenker over.

Så åpne øynene, spiss ørene, skjerp luktesansen, og la deg facinere av de små tingene som er krydderet i livet. Du vil trolig smile mer, føle deg mer levende, og ikke minst se at det alltid er noe spesielt å sette pris på ved hver dag:)

Fundraising...

So I finally have found something to do down here, that also generates income. It involves meeting people in the streets to raise funds for UNICEF. So I will be one of those people that I often try to avoid, walking down the streets, go figure...

I have a somewhat ambivalent feeling towards this, cause I know how annoying people like that can be. They give you a bad conscience because you really have the money to help. Still you might feel somewhat resistant committing to it, because you are either cheap, don't trust that your money will reach those children (or whatever), or you feel you help enough already? Whatever your reason, thefundraisingpeople (this is actually the name of my employer) are probably not on your "love" list.

On the other hand, this is actually one of the better causes to raise funds for. UNICEF does so much good around the world, and therefore I have faith in what I'll be "selling". This type of work will also force me to be more outgoing, which I have been working towards since late primary school. So I guess this might actually turn out to be a good thing, at least I hope so:P

Time passes quickly...

Or does it come too fast? Either way, I feel like it is already half way into March and I haven't really done much this year...
When I think a little deeper though, I have in fact done quite a bit;

I have travelled to the other side of the world.
I have driven around most of New Zealand.
I have bought a car.
I have met more people in these last couple of months than I have for several years.
I have had to spell out my name more times than I have ever had to before.
I have almost learned to surf.
I have skydived.
I have played drums in church again (1st time in 3 months).
I have attended a drive-in cinema for the first time.
I have discovered Tim-Tams;)
I have been to Top Gear Live.
I have met kangaroos up close.
I have met Siris baby Seth:D
I have watched a Netball game (!?!)
I have played Futsal.
I have missed snow.
I have been sunburned.
I have watched the skiing world championship online;)
I have played jellybean mastermind;D
I have done the worlds highest swing!
I have jetboated;)
I have sandsurfed.
I have been to the ice bar.
I have seen the most amazing fireworks ever.
I have been to the coolest cinema I know of.
I have gotten the most expensive phone bill of my life.
I have been seakayaking.
I have been to Rivendell.
I have wrestled the waves.
I have been to Australias most eastern point.

I guess things happen along the way...

Australia again...

For better summary of our NZ trip, read http://bollapinsvin.blogspot.com/.
Så nå har vi funnet oss sted å bo, bil å kjøre i og univeritetet Vårin skal gå på. Så nå er det i grunn bare å finne seg jobb, og så er vi i havn:P Australia er vaaarmt, (om dere ikke visste det...) så mens dere stakkars nordmenn sklir på isen, renner vi bort på andre siden:S Det vil si, i går hadde vi regn, lyn og torden. Det regnet så kraftig at selv om jeg kjørte i 40 km/t med viskere på fullt, var sikten dårlig.

Så nå er da ferien forbi, gjestene har reist og hverdagen i ferd med å komme tilbake. Dere får nyte VM så lenge det varer, her nede er vel rugby-sesongen ved å starte;P

Stort mer er vel ikke å fortelle, Men har lagt ut adressen vår på FB for de som evt vil sende oss brev/pakke/kort el.l.

Varme(!) tanker fra andre siden:)

Australia...

So we've finally arrived in Australia! Well, at the moment we are in New Zealand, but anyways:) So the week we've spent here has basically been wet...really wet! Tropic rain is a describing expression. So we have had a lot of time inside at our dear friend Siri's house, where we've spent the time watching tv, playing with her baby Seth, eating and talking. I guess there'll be more fun when we get back. The last day before we went to nz was at least sunny, so Siri showed us her school, and we got to see a couple of kangaroos up close:)

So to present:) We have now spent the first day in nz in Christchurch, wandering about town, doing some shopping, gathering some tourist info about the rest of the country, eating (tasted a choc explosion donut!) and not the least, we've been to nz adventist summercamp:) Heard a really cool and inspiring speaker, James Black (youth director of north america), and met a lot of nice people;)

So cheers from New Zealand, life is sweet;D

Time comes...

...or flyes away, depending on how you see it. Anyways, it is now only 8 days untill we start off our travel to the other side;) Australia closing in:D

Og siden jeg var så godt i gang...

This is kinda nuts...

Take a look;)

http://ps22chorus.blogspot.com/

Dette er bloggen til et barnekor som synger imponerende bra;)

So here's the thing...

The last few months I've been working with the social services, having a lot of nice colleagues, doing what I can to make the everyday easier for those in need of help. It has been a nice few months, but right now I find myself without a job, without a stabil place to live and somehow I guess you could relate it to many of my former clients. Of course you have to subtract the fact that I do this voluntarily, but as I said: I guess you can somehow relate it...
Anyways, why I write this note, is because I'm fortunate enough to have options. Not just a few, but a whole lot of options! I can basically do anything I want if I put my mind to it and I can trace that back to the fact that I was born into a good family. They gave me those options by raising me in a good way, helping me with all the stuff I needed help with, and showing me what was important in life. But how come I was so lucky and not everyone else? Shouldn't everyone have the privilege of choosing their own way of life, their line of education and work, their mate, what to eat? I believe so, but so much for wishful thinking...cause this world sucks, when it comes down to it! People starve, people sleep outside because they have to, people are forcefully married, people can't choose what to east because it might only be a handfull of rice for them that day. This world is not as it should be!!!

So what, you can say: It's the only one we've got! Sure enough, but that doesn't have to mean it is the only way it can be...
I have read about a way of living that includes giving people options, showing them love and acceptance unconditionally and making sure nobody has to starve. It is even how this world was intended to be. I tell you, I'd love to see this world be like that again. Check out the 4 gospels, maybe you'll start longing and striving for a better world too.

The world is not as i should be...

Heard it before? So have I. But there is no arguing with the statement. People treat eachother as if they have no love in their hearts. As if there were no such things as compassion and altruism. How did it come to this? More important: What can you do with it?

Tomhet, men likevel tilfredshet...

Noen dager føles det litt tomt, kanskje mest de dagene som bare flyr forbi uten at du føler du har gjort noe fornuftig...

Så er den likevel der, den følelsen av at det er noe som gir dagen verdi. Dagen er ikke helt tom for mening, det mangler kanskje bare litt oppmerksomhet fra din side?

Kanskje var du litt for trøtt til å legge merke til alle de gode tingene som skjedde i dag. Kanskje var du litt for fokusert på den mindre gode delen av dagen?

I det store og det hele glemte du kanskje bare å leve i øyeblikket, å sette pris på de små tingene akkurat der og da. Eller kanskje ble det så mange øyeblikk å holde styr på at du mistet oversikten...

Tomheten kan fort komme sigende når fokuset på øyeblikkene svinner hen. Men kanskje er det nødvendig å føle tomhet iblant? Kanskje setter du da desto mer pris på øyeblikkene, eller føler du må tenke litt på hvorvidt det egentlig var tomhet?

Når jeg ser tilbake på denne dagen, ser jeg at selv om den har gått i ett, jeg har vært trøtt og fungert litt på autopilot, så har den vært stappfull av gode øyeblikk, for se på denne oppsummeringen:

Jeg tok en varm dusj, gav Vårin en klem og et kyss på kinnet der hun lå og halvsov, hun smilte. Jeg gikk ut i den friske høstlufta og trakk et dypt pust, sola skinte så smått gjennom skyene. Jeg satt på t-banen og roet sinnet med god musikk. Jeg gikk en tur fra hellerud til godlia i finværet i Guds nærhet og frydet meg over å leve. Jeg kom på jobb og på morgenmøte hvor vi spiste av godispremien fra fotballturneringen i går. Kollegene er utrolig koselige folk. Tina har et smil som du bare blir glad av. Massasjestolen er en lifesaver. De daglige 2 koppene kakao nytes på eget kontor. Følelsen av at det er fredag ettermiddag og snart sabbat er deilig og kom snikende når jeg gikk til t-banen etter jobb. Jeg hadde en koselig samtale på banen med en koselig kollega. Jeg gikk i min egen lille musikkverden og handlet mat til helga. Jeg kom hjem til egen leilighet og satt meg ned i en god stol. Jeg skal straks lage god mat og ha en deilig rolig kveld før helga setter ionn for alvor. Jeg føler fred i sinn og sjel og er egentlig veldig tilfreds, selv om dagen egentlig føles som om den har gått i ett og på autopilot.

Tomhet, men likevel tilfredshet...

Noen ganger er'e ålreight...

Denne sommeren har gått i ett, fra ende til annen. To og en halv uke i Etiopia, en uke på sommerstevne og halvannen uke på speidercamporee. Tilsammen over en måned uten komfortabel seng, med bag/koffert som klesskap, med lite søvn, og med høyst variabel matstandard. Man kunne lett forestille seg at en slik sommer ville fortone seg som slitsom, likevel er det trolig den beste sommeren jeg har hatt!
Nye mennesker, fantastiske mennesker! Steder jeg ikke har vært før, ting jeg ikke har gjort før mm.
Still I wonder...what has it done with me, have I changed for the better? Have I learned from all this? I hope I have...

og med ett...

...såvar jeg ferdigutdannet;P muntlig eksamen overstått og fiks ferdig sosionom!!!

Om ikke så lenge...

Det går mot slutten! Men det gjør det jo for oss alle, kan du si. Men jeg mener ikke den slutten, jeg mener slutten på skolen!! For om knappe to uker står jeg forhåpentligvis ferdig utdannet etter bestått eksamen...

Noen vil påstå at det er nå livet virkelig begynner, med jobb, hus, bil, barn osv.
Men det synes noe virkelighetsfjernt å påstå noe slikt. For livet har mange sider, livet har mange variasjoner, og om livet ikke virkelig begynner før du har fått deg jobb og hus og bil og barn og jeg vet ikke hva, så har jeg på en måte vært død inntil nå. Det er en tanke jeg ikke er komfortabel med, for jeg har tatt altfor mange viktige avgjørelser allerede, som har vært bestemmende faktorer for hvor jeg er i dag. Jeg har også opplevd altfor mye som i mine øyne er en stor del av hva livet handler om.

Men hva vet vel jeg? Jeg har jo ikke levd det virkelige livet ennå!?
Hva så men dem som aldri bor et fast sted, de som lever på sosialhjelp fra de er tenåringer, de som venter til de er 30 med å tenke på kone/mann og barn eller kanskje aldri får dette. Lever ikke de et virkelig liv?

Jeg tror jeg vil våge å påstå at de gjør det, at jeg gjør det og har gjort det hele livet! For livet har mange faser, men det er like virkelig i alle disse fasene. Uansett hvilke valg du tar, hvor du havner og hvem du møter, så har du et virkelig liv. Det er imidlertid opp til hver enkelt å gjøre det beste ut av det man har. Gjør du det?

Midt på natta...

So if you are wondering, 2:48
But I am still not in bed, even though I really should be. So this is just a thought to all of you: Dare to be amazed...

I mean, there are so many things on this planet or outside this planet that are amazing. And they deserve to be admired, wondered about and studied. The cell, what an amazing creation. Something that little is so complex and could not do its function if it was just a tiny bit different. The sun, it burns and burns, making it possible for us to be alive at all, but if we were just a little bit closer to it, we would not be alive. The wind, where does it come from? We know it's there, but we can't see it. The animals, so many incredible creatures. The universe, so big, maybe never-ending!

How did all of this come to be? Did it evolve from nothing? Was it created by a higher being? If evolved, what is the point of it all? Is there a purpose with anything? If we evolved, why did moral come to be?
If created, who created? Why? At least moral would be explainable.

I think about the perfect(or the once perfect)order in the nature and universe - just the slightest difference, an we would not be! nothing would. It is so perfectly timed, structured, put together that it seems handmade to the smallest detail. We would not believe that a watch happened by accident? No, it is a handcraft. Neither would we believe a computer happened by a coincidence? No, it is created by someone. As are other machines, houses, carpets. So thinking about the brain we have, what an amazing computer, better than any other ever made! Perfectly tuned (normally) made to control our bodies senses, organs, everything! How could this not be created somehow, when all these other things are? It makes no sense that it happened by accident?? But if it was created, then who created it? Many religions, many "gods", which is it? At lest this I know for sure: Whomever it is, I am amazed!!!