Om ikke så lenge...

Det går mot slutten! Men det gjør det jo for oss alle, kan du si. Men jeg mener ikke den slutten, jeg mener slutten på skolen!! For om knappe to uker står jeg forhåpentligvis ferdig utdannet etter bestått eksamen...

Noen vil påstå at det er nå livet virkelig begynner, med jobb, hus, bil, barn osv.
Men det synes noe virkelighetsfjernt å påstå noe slikt. For livet har mange sider, livet har mange variasjoner, og om livet ikke virkelig begynner før du har fått deg jobb og hus og bil og barn og jeg vet ikke hva, så har jeg på en måte vært død inntil nå. Det er en tanke jeg ikke er komfortabel med, for jeg har tatt altfor mange viktige avgjørelser allerede, som har vært bestemmende faktorer for hvor jeg er i dag. Jeg har også opplevd altfor mye som i mine øyne er en stor del av hva livet handler om.

Men hva vet vel jeg? Jeg har jo ikke levd det virkelige livet ennå!?
Hva så men dem som aldri bor et fast sted, de som lever på sosialhjelp fra de er tenåringer, de som venter til de er 30 med å tenke på kone/mann og barn eller kanskje aldri får dette. Lever ikke de et virkelig liv?

Jeg tror jeg vil våge å påstå at de gjør det, at jeg gjør det og har gjort det hele livet! For livet har mange faser, men det er like virkelig i alle disse fasene. Uansett hvilke valg du tar, hvor du havner og hvem du møter, så har du et virkelig liv. Det er imidlertid opp til hver enkelt å gjøre det beste ut av det man har. Gjør du det?