Jaja...så var vi i desember da...

Og ingen eksamener å tenke på før neste år!! Lese bør man likevel da, om man bare hadde væårt flik gutt og klart det...*sukk*
Hva er meningen med lesing, grublet Thorbjørn, men stakkar før han finner svaret, sovner Thorbjørn...
Vel, vi gleder oss til jul!!! Og ønsker tjukken og bekkeliten velkommen til gamlelandet på snarvisitt;)
Hvorfor er vi?
Ønsker da morsomme svar på d;)
Behave!!

Ønskeliste og sånt...

Ja, var vel greit å legge den her, så slipper folk å spørre mer...
Menmen...Vi har da alltids no vi ønsker oss, og jeg har da laget en liten liste:

Mp3-spiller, litt dyr en...
timer hos sangpedagog
perkusjon
fallskjermhopp
film...en god en
siste cd'n til coldplay
gode bilder av folk i ca 10x15 cm størrelse
gavekort på xxl eller no anna som
jeg kunne tenke meg
penger
Stor bil;P
For å føre på noen flere:
Ordentlig gode, tjukke, lange(oppover armene) votter
Trevisper(trommer)
Plastvisper(trommer, svarte)
Trommevispene må være kvalitet(med trehåndtak)

Vel...kan være mer...men kom da i så fall med forslag...
Hvis noen har lyst å gi en gave til de som har alt(ADRA) er det også en mulighet:)

Så bortsett fra ønskelista, så har vi det bra...nærmer seg jul og besøk fra utlandet;P
Ellers skal jeg ikke nekte for at snøabstinensene fortsatt er fullt ut gjeldende...
Vel...vi talast!

Produktivitet, motivasjon...hæh? Det har vi ik..ikke sett...

Hatt opplevelsen av motivasjonsfravær noen gang? Det er antakelig en av de mest frustrerende følelsene man kan ha, i alle fall når det er noe man egentlig må gjøre. Likevel, klarer jeg utrolig nok å vegre meg for å sette meg ned og få det gjort. Hva enn det er som blokkerer for motivasjonen min, liker jeg det ikke...
Videre har vi også fravær av produktivitet, noe som innebærer at om jeg faktisk klarer å få satt meg ned, så blir likevel ingenting gjort!?!
Menmen, nå som jeg har fått ut den frustrasjonen, kanskje jeg klarer å skrive litt likevel...så sant ikke motivasjonshemmeren prøver å ta helt overhånd, noe den for så vidt har gjort allerede?!
Så blir det altså krig, borgerkrig, og de neste minuttene vil vise hvem som vinner...

Ja, forresten...håper dere fortsatt oppfører dere pent;)

Så satt vi her da...

Vi ble så glade alle sammen da det ble hvitt ute for en ukes tid siden! Men ettersom vi lever i sørstaten Oslo, varer aldri slikt lenger enn kort. Så da kan man glede seg til å komme hjem til opphavet og finne verden dekket av krystalliserte H2O molekyler som forhviter omstendighetene. Apropo snø, som man ofte kaller dette hvite, så har abstinensene så smått begynt å melde seg når det gjelder fjølkjøring*. Velkommen hjem håkon (og bekka;)) vi skal på fjellet!!!**
Så nærmer det seg jul, uten at det innebærer å spille julemusikk og bake pepperkaker ennå(!)
Så sitter jeg her da og skriver, mens jeg egentlig burde vært en tur i vannstrålespruteren, og før klokka ett helst ha vasket huset(siden jeg er hjemme og visstnok har tid til det, i motsetning til min andre halvdel***) Så vi får vel komme i gang omsider, hvis det skal være håp om å fullføre slavearbeidet(eller kan man egentlig kalle det lønnet arbeid?****)Forøvrig*****.
Peace to all (i alle fall et ønske om det), go Obama (det gjør han vel uansett egentlig), God Jul (om halvannen måned!!!), og oppfør dere pent (Du også Markus..!)

"My icecubes are frozen!" -Vårin



*Nå slo det meg hvor ufattelig morsomt det ordet hørtes ut, og morsomme bilder av fjølkjørende kjerringer med stakk flimret forbi hornhinnene(eller no)...

**Forøvrig også i stampen til solrun regner jeg med;P

***Jeg vet ikke helt hvorfor man ofte betegner kjæresten/forloveden/kona som sin bedre halvdel, men jeg antar dette er et resultat av mikroevolusjon, der mannen smått og sakte forandres til å behandle kvinnen som det vakre vesenet hun nå engang er. Jeg valgte imidlertid ikke å skrive dette, bare for å få inn denne digresjonen..."smart Thorbjørn!!" *klappe på hodet fordi han er flink og rydder og vasker huset for sin andre halvdel*

****Til alle koffertmennesker der ute:P

*****Bare for å bruke ekstra mange stjerner******

******Ja, Ragnar...har blitt litt glad i de;P

Utpå høsten....

Nå som det lir mot hvite dager, blir det også naturlig nok kaldere og kaldere. Ikke at det gjør noe, er vel heller bare glad til, da jeg ikke er noe til høstmenneske (er vel heller å regne for en sommer som vinter skapning, noe jeg sikkert har ytret tidligere...). Så har jeg nettopp vært i Danmark en tur, på ungdomstreff, noe jeg regner som en god bruk av helga:)
Så et spørsmål: Har vi egentlig kontakt med Gud når vi ber, eller er det bare en samtale med ditt eget hode?* Tenk på den...Et annet spørsmål er hva vi gjør mot vår neste, det være sett at Gud har tilgitt oss så mye...hvor mye burde ikke da vi tilgi hverandre?
La Gud skinne gjennom deg;) Og oppfør dere pent:P**


*Takk til Stian for interessant tanke...
**Ja, Markus...den kommentaren har satt seg fast....

Et liv i nåde...

Siden jeg ikke hadde noe annet å ta meg til i går(*ingenting planlagt for i går forut for i går), bestemte jeg meg for å besøke et par av Oslos mange og ulike kirker. I Citykirken snakket Thomas Aaleskjær om nåde. Dette begrepet har nok gått mange hus forbi, mens andre ikke har interesse av det, da de ikke føler noe behov. Men essensen i nåden er at du er fri fra fordømmelse, du er ok. Dermed kan man være fri til å innrømme å ha gjort dumme ting og be om tilgivelse, i visshet om at man er akseptert. Så kan man prøve igjen med blanke ark, og arbeide for å gjøre tin bedre neste gang.
Forøvrig vil jeg anbefale Storsalen, prøv den ut;)

Så har jeg hatt leseuke, og er i alle fall litt fornøyd med meg selv og mine tre kapitler lest(det skal sies at dette tilsvarer 170 sider pensum, hvor mye eller lite det høres ut(sola?)). Jeg er i gang i det minste!!
Så er det blitt oktober og høst(kaldt), og t-skjorte under skinnjakke begynner å bli for kaldt(huff, takke meg til 40 C/%luftfuktighet...nesten...neida, heia norge:/). Vi gleder oss uansett til vinteren og uante mengder snø(ja, nettopp uante i disse globaloppvarmede tider...), håper alltid dette års vinter blir bedre enn i fjor. Om ikke annet, får man besøke Landåshalvannenmetersnøbygda oftere, når abstinensene etter krystallisert vann trenger på i den slapsete sørpeoslotilværelsen en fort kan finne seg selv i. Huskeregel; Oktober er ikke = jul...
Nærmer seg forøvrig innflyttingsfest(nesten 2 mnd etter innflytting;P), noe som medfører full leilighet stablet i høyden, kanskje bokstavelig talt hæla i taket(hvis det ikke er plass til dem andre steder), vi ønsker velkommen;)
Oppfør dere pent, som Markus ville sagt...

50 år....eller ikke fullt så lenge..?

Så var Tyrifjords 50 årige tilstedeværelse feiret og markert, og lykke til med 50 nye...om verden står så lenge!?
50 år er ganske lenge, hele Hogne Hogganviks liv for eksempel. Videre er det et halvt århundre, 25x2 år, fem tiår++, i det hele tatt en god stund, spør du meg... Så tenker jeg på Gud og tid, eller Gud og ikke tid, da det vel strengt tatt ikke eksisterer noe tid for Gud når du tenker deg om? Om Gud er allmektig, er han vel heller ikke begrenset av tid slik som vi er? Likevel kan han ikke gå tilbake i tiden som vi er fanget av og forandre på ting, eller gjør han det...Ikke godt å si, men antakelig ikke..tror jeg.
Uansett...høsten kommer, med sine kalde dager, vakre farger og snart kommer det snø...eller kanskje ikke helt snart da....men om ikke så altfor lenge, sammenlignet med 50 år;P

Blanke ark....

Skinndød er ordet... For den var ikke helt død, og plutselig er den i live igjen!?
Bloggen lever altså igjen, etter å ha ligget død i over et år, skammelig må jeg si,menmen...
Må vel innrømme at det er noe gruppementalitetisk over min beslutning om å gjenopplive bloggen min, men den er i det minste aktiv igjen, hvor flokkdyrisk jeg enn måtte være:/
Min innvendig mørke bror uttrykte sine frustrajoner over lite orden på livet, sånn mer eller mindre i alle fall. Orden er et vidt begrep, så la meg utdype:
Orden kan for det første innebære at ting er der de skal være, eller på sin rettmessige plass.
Videre kan det bety at man vet hvor tingene er, ikke nødvendigvis fordi de er der de skal være, men fordi du vet hvor du har dem.
Så apropo orden på livet; Jeg har et håp om at jeg fysisk er der jeg skal være, men dette kan fort forandre seg. Jeg vet hvor jeg har Gud, samtidig som jeg ikke føler at jeg er der jeg skal være i forhold til Ham. Jeg tror videre Gud vet hvor han vil ha meg, men jeg vet ikke hvor, bortsett fra at det trengs en justering eller to fra der jeg er nå til der jeg tror Gud vil jeg skal være som jeg innerst inne ønsker å være selv også...
Fra åndelige justeringer til andre deler av livet, har vi nettopp begynt med rollespill på studiet, noe som er særdeles lærerikt og spennende, samt skummelt. Å skulle hjelpe mennesker som har opplevd ting jeg ikke har vært i nærheten av eller fatter hverken dybden eller bredden av, hvorenn skuespill det foreløpig måtte være, det er ærlig talt litt overveldende/maktesløshetsfremkallende/føleseglitenfremkallende, you pick three...
Godt er det likevel å høre læreren si at det viktigste er å møte menneskene på en åpen og vennlig måte, med et oppriktig ønske om å hjelpe, vanskelig eller ikke...liten trøst i alle fall.
Forhåpentligvis mildnes skummelheten etter hvert!(?)
Life is good anyways, however messy sometimes
Sola skinner*gliiis*
Det er kos å være gift;)